Slik fikk Norgeshus hjelp med sine digitale flaskehalser

Blant flere temaer var dagens hovedfokus å se nærmere på hvordan man kunne løse opp de digitale flaskehalsene i verdikjeden hos en konkret boligprodusent, i samarbeid med dennes respektive leverandører, NOBB og andre produsenter. 

Sesjonen startet med at direktør Øyvind Skarholt ønsket velkommen og orienterte om etableringen av foreningen for samarbeid om digitalisering. Et samarbeid ment å videreføre arbeidet med BNL’s «Digitalt Veikart for BAE-næringen mot 2025.» 

Digital summetone

Skarholt orienterte deretter forsamlingen om det pågående arbeidet om å gjøre NOBBs varedatabase rikest mulig og hvordan denne skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom effektiv kobling via buildingSMART dataordbok (bSDD.) Utviklingen skyter nå fart. For å realisere målsettingene som ligger i å «digitalisere sammen» kreves det både åpenhet, transparens og en felles oppfattelse av hvordan samhandlingen skal foregå. Kall det gjerne en «digital summetone.»

En sentral utfordring i denne sammenhengen er å få relevante og verifiserte grunndata for byggevarer slik at feil lukes ut der de oppstår og ikke hoper seg opp til en uhåndterlig og stor mengde følgefeil utover i de respektive prosjektene. 

Selv de flinkeste sliter

Administrerende direktør Dag Runar Båtvik i Norgeshus var invitert for å vise hvor langt de var kommet med digitaliseringsarbeidet fra arkitekt, via bygging til dokumentasjon, overtagelse og bruk. Han viste fram flere imponerende aspekter og grensesnitt for hvordan digitale verktøy griper stadig dypere inn i verdikjedene, og skaper interaksjon mellom så vel kunder som leverandører gjennom deres selvutviklede plattform basert på åpne standarder og teknologi. 

– Siden vi startet utviklingen av Trendkonseptet i 2013 har det vært et uttalt mål å bruke åpenBIM bredt. Og erfaringene fra de snaut tre hundre Trendboligene vi har bygd, viser at vi har en mer effektiv ressursbruk, reduserte kostnader, kortere byggetid og en bedre byggekvalitet enn i tidligere prosjekter. Vi sliter imidlertid fortsatt med systemene for varebestilling, byggeplasslogistikk og vi klarer heller ikke å berike BIM-modellen med produktdata. Delvis skyldes dette dårlig kvalitet på selve informasjonen - og distribusjonen av den - fra varedatabasenes side. Og delvis at de digitale verktøyene har vist seg noe umodne, sa Båtvik.

Følgefeil og flaskehalser

Det er spesielt i skjæringspunktene mellom Norgeshus’ leverandør Optimera, NOBBs varedatabase og Logiqs løsning for håndtering av produktdataene, som gjør at varelogistikken bryter sammen. Dette medfører blant annet at man ikke får automatisert verken bestillinger fra - eller håndtering av - byggevarene.  Husenes «Digitale tvillinger» blir av den grunn heller ikke beriket med korrekt og konsistent data om hva de faktisk består av.

– Vi får per i dag ikke dataene knyttet til det enkelte produkt inn i modellen, før bestillingen er fakturert. Vi kjører imidlertid en rekke piloter med ymse programvare-leverandører for å få dette til å harmonisere med vårt egenutviklede prosjekthåndteringssystem. Det er med andre ord I’en i BIM vi sliter med. Ukorrekt og inkonsistente data forplanter seg gjennom prosjektet og hoper seg opp til slutt, slik at den digitale overleverings-dokumentasjonen ikke er til å stole på. Det hadde vært en fantastisk effektivisering og fått automatisert denne prosessen. Ikke minst ser vi at berikede BIM-modeller er noe våre kunder etterspør i stadig større grad. Om vi hadde lyktes med dette tror jeg også automatisert bestilling av varer og en smartere, digital byggeplasslogistikk, ville ha løst seg ganske raskt, sa Båtvik.

Produsenter i flytsonen

Deretter ble scenen etter tur viet produsentene Isola, Glava og NorGips. Produsenter som alle har gått gjennom prosessen til BIM Verdinettverk. En prosess ment å kartlegge digital modenhet og meisle ut en mulig strategi for virksomhetsspesifikk harmonisering i forhold til BNLs Digitale veikart. De to førstnevntes «virksomhetsreise» ble beskrevet av BIM Verdinettverks Bård Krogshus, mens administrerende Hilde K. Herud i Norgips selv hadde tatt turen for å presentere «sin» prosess. 

– Vi ønsket en harmonisering med Digitalt Veikart fordi vi ser et stort potensial i å digitaliseres oss sammen med resten av næringen. Dette tror vi vil føre til en mer seriøs, konkurransedyktig og bærekraftig næring. For å få til dette hadde vi et behov for å tydeliggjøre våre egen digitale strategi og koble denne med våre langsiktige målsettinger. Og samtidig koordinere med alle de mange pågående initiativene i næringen, sa Herud. 

Kappet gordisk knute

Deretter var scenen duket for André Mamelund fra Logiq som hadde kommet for å løse opp i informasjons-flaskehalsene Norgeshus opplever i sin verdikjede. Med et enkelt grep mente han å kunne utstyre bolighus-produsenten med et verktøy som ikke bare vil gi en sømløs dataflyt, ham mente også å kunne tilby effektiv distribusjon og besparende gjenbruk av korrekte produktdata på fra bestilling via byggeplasslogistikk til dokumentasjon og overlevering, via EDI-standarden. 

 – I løpet av den nærmeste framtid vil vi lansere en løsning i Norge som er en hundre prosent skybasert og skreddersydd de behovene byggenæringens mange ulike aktører møter i hverdagen. Løsningen er basert på «NeB Supply Material» - eller BEAst Supply Material om du vil - som er et nytt fellesnordisk EDI meldingsformat utviklet for å dekke behovet rundt digital samhandling mellom handel, industri og entreprenører. Standarden åpner for «just in time» leveranser av premerkede varer til byggeplassene, og er allerede i bruk både i Sverige og Norge. Løsningen baserer seg på bruk av GS1s GTIN-standard og buildingSMART Data Dictionary. Meldingene kan inneholde alt fra ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura, og kan brukes både oppstrøms og nedstrøms i systemene til Norgeshus, sa Mamelund.

Sesjonen ble avsluttet med en grundig orientering fra Øyvind Skarholt om hvordan ham ser for seg den videre veien for Byggeindustriens digitaliserings-prosjekt. Skarholt framhevet i den sammenhengen spesielt behovet for bedre kommunikasjonskanaler og etablering av etablering av «Industriens digitale arbeidsgruppe» - IDA .